tirsdag 1. juli 2014

Man sparer på å slå av mobildata...

Mobildata.


Dette er ikke selvopplevd. Jeg har kun skriblet det ned ved hjelp av ting jeg har funnet ut, og litt logisk tenking. Men jeg tror ikke det er direkte feil.


Hvis du har
  • mobil med 4g-støtte,
  • simkort med 4g-støtte,
  • abonnement med 4g-støtte
  •  og befinner deg i riktig område (med 4g-mobilnett),
kan du få høy nedlastingshastighet på mobilt nett. Det går altså raskere enn med 3g og de andre hastighetene som finnes i mobilnettet å få lastet ned en gitt mengde data. Snart kommer også 5g, som da gir enda raskere nedlastingshastighet.

Og

Det er nettopp hastigheten som er det store salgsargumentet til de som selger mobilabonnementer, og jeg vil tro mange handler abonnement tildels fordi hastigheten skal bli så høy.

Men(!)

Faktum er at brukerne belastes pr MB (mengden data) som lastes ned, ikke for tiden den lastes ned på... 

Det vil si at man ved høye hastigheter nødvendigvis forbruker datamengden raskere enn ved lave hastigheter, og dermed at 4g er dyrere enn 3g for samme nedlastningstid. Du får med andre ord ikke lastet ned mer for samme pris på de forskjellige hastighetene. Ting går bare raskere på 4g enn på 3g... og enda raskere når 5g kommer...

Dermed har man anledning til å laste ned mer på kortere tid, og man får også lov til å betale durabelig for dette.

Jeg vet dog at tilbyderne har satt en øvre daglig grense for betalt nedlastingsmengde:10 MB(?), og også at hastigheten hos flere av dem settes ned etter dette. Så i måneder med 31 dager belastes man for maksimum 310 MB. Hvis det koster 5 kr pr MB koster det 1550 kr den måneden. Og det i tillegg til måndespris, oppstartpris, ringeminutter, sms og mms.

Så :)

Vil du betale minst mulig penger for bruk mobilabonnementet ditt, bør du la være å bruke mobilnett, iallfall hvis du får 4g-hastighet. 
Slå av mobilnettet, i størst mulig grad. Ikke ha det på når du ikke trenger det.

Egentlig blir det billigst om du ikke har en mobiltelefon eller noe annet som trenger et simkort for å fungere. Men det er nok usannsynlig at man sier opp abonnement pga dette blogginnlegget. ;)

fredag 15. november 2013

Oppsummering - søskebarn

Jeg har sendt en kortversjon av denne teksten til Norsk Språkråd. De var snille og svarte meg også :)

"Søskenbarn" vs "søskens barn"

Jeg er klar over at disse begrepene brukes forskjellig. "Alle" jeg er i kontakt med bruker "søskenbarn" om sine fettere og kusiner; sine foreldres søskens barn. Jeg har lært dette ordet i voksen alder (sent i ungdomstiden). Jeg har aldri brukt det, men jeg finner det vanskelig å begynne å bruke det, fordi det skurrer litt i ørene mine.

Mamma og pappa har søsken. Deres barn er mine fettere og kusiner. Den er grei.

Den generelle brukeren av "søskenbarn" vil at jeg skal kalle mine fettere og kusiner "mine søskenbarn", som et fellesbegrep. Det skurrer.

Slik mener jeg det logisk sett skulle være:
Jeg har to søsken (gutter, så vi er tre brødre). Deres barn blir mine nieser og nevøer, og logisk sett blir de mine "søskenbarn", fordi ordet i mine øyne beskriver at de er en generasjon under meg. Som mine søskens barn.

Hvorfor er det forskjell i generasjon når man bruker ett ord (søskenbarn) og når man bruker to ord og genetivs s (søskens barn)? Har "søskenbarn" en ukjent fortid? Jeg finner ingen forklaring noe sted om ordets opprinnelse. Har det bare alltid vært brukt om "sine foreldres søskens barn"...?

"Fille-tante/onkel"

Her er det visst også forskjell i bruk av ordet. For min del kan godt onkel og tante være gift med hverandre, og deres barn blir mine fettere og kusiner. Men jeg ser at tante og onkel skal beskrive blodsbånd, dvs at tante og onkel er søster og bror til enten mamma eller pappa. Tante er gift med mannen sin, og onkel er gift med kona si, på hver sin side. Noen bruker ordet filletante om kona til onkel, og filleonkel om mannen til tante. Vi har gjennomgående brukt "fille-" om søsknene til besteforeldrene våre. Altså om våre foreldres tanter og onkler. Jeg har ikke funnet noe om opprinnelsen til denne forstavelsen: "fille-" Bruken står det derimot mye om i fora på Internett.


Her er svaret jeg fikk fra Norsk Språkråd:

”Søskenbarn” er ikke i bruk bare på Vestlandet, men også for eksempel nordpå og i alle fall på det indre Østlandet. Hedmarkingen Alf Prøysen skrev som kjent ”Alle har et syskenbarn på Gjøvik”. Ordet fantes alt i gammelnorsk (norrønt), der ”systkina-bǫrn” betydde det samme som i dag, nemlig ’barn til brødre og søstre’. Og det er ikke noe mystisk i dette.

Hvis en slipper taket i jeg-perspektivet (”mine søskens ...”) og inntar et tredjepersonsperspektiv (flere søskens ...), ser en lettere det logiske i at barn av søsken er søskenbarn (det er foreldrene som er søsken).

denne nettsiden kan du finne mange slektsord. Der står også dette om ordet søskenbarn:

Merknad: Eg har fått nokre spørsmål om "syskenbarn" - som etter bokstaven skulle tyde "barn av bror eller syster". Det gjer det også, men ikkje med "eg" som utgangspunkt. Utgangspunktet er det sams opphavet: Du og eit syskenbarn er barn av eit par sysken. Likeins er det med "tremenning", som er det tredje leddet frå det sams opphavet; firmenning det fjerde, osv. I dag seier vi at "vi er syskenborn" og "vi er tremenningar", og også "han er syskenbarnet mitt" og "ho er tremenningen min". Opphavet tyder vel på at berre det første ("vi er ...") var gjengs bruk i tidlegare tider.



I svaret over ble det lenket til en side der det står om multibruk av "fille-" - uttrykket


filleonkel(mann til farsyster eller morsyster; eller: onkel til far eller mor; eller: fetter til mor eller far) [husband to father's or mother's sister; or: uncle to father or mother; or: male cousin to father or mother; lit.: rag uncle]
filletante(kone til farbror eller forbror; eller: tante til far eller mor; eller: kusine til mor eller far) [lit.: rag aunt; see "filleonkel"]


Så jeg har gjettet ganske riktig.

Så her kommer kanskje noe smart om funnet mitt : :)

søndag 14. juni 2009

Søskenbarn?!?

I min oppvekst har jeg aldri brukt ordet søskenbarn. Tror nesten ikke jeg hørte det brukt heller. Ikke før sen ungdomstid eller tidlig voksenalder, i alle fall. Har vel kanskje å gjøre med at min generasjon over "hele fjøla" har vært gutter, så noen generalisering innenfor familien/slekta har ikke vært nødvendig...

Nå skal man ha meg til å tro at mine søskenbarn er mine fettere og kusiner, men jeg har store problemer med å se hvorfor ordet brukes slik. Det klinger bare ikke riktig...

Jeg har på ingen måte problemer med å godta/innfinne meg med at det er slik det er, men jeg vil aldri finne på frivillig å bruke ordet for å beskrive mine fettere og kusiner.

søskenbarn~barn barn av ens onkel eller tante, fetter, kusine
(bokmålsordboka)
men:
søsken~søsken -a el. søsknene fl (norr systkin, eg 'søster og bror') barn som har samme foreldre hjemme var vi fire s-
(bokmålsordboka)

Mine søskens barn er jo mine nieser og nevøer, for svingende! Slik leser jeg det: Mine søskenbarn; De er mine. Det er min generasjon. Barn av mine søsken. Mine nieser og nevøer.

Jeg har ikke funnet noen god forklaring på hvordan ordet er kommet til å bety det det betyr. Det står bare, ganske tørt, i forskjellige varianter av betydningen, at det er det generelle ordet for fetter og kusine -- og sånn er det bare.
Er det i utgangspunktet faktisk et norsk ord? Gammelnorsk? Norrønt? Islandsk? Hvor gammelt er ordet? Har det fra gammelt av å gjøre med at tidligere generasjoner har hatt noen slags betydning for vinklingen av bruken av denne typen ord, for brukeren om sin generasjon?

"Mine søskenbarn" likestilles i mine øyne med "mine søskens barn", nettopp fordi ordet "søskenbarn" ikke automatisk tar utgangspunkt i generasjonsskifte, iallfall ikke når det er "mine", slik bruken tydeligvis er; "mine foreldres søskens barn".

Det er veldig innøvd og selvfølgelig for de som "alltid" har brukt ordet. Nesten oppgitte er de over at jeg (og flere, tror jeg) har problemer med det. Ordet har hittil ikke funnet seg til rette i munnen min, og det gjør meg forsåvidt ingen ting. Men hvis noen har en knakendes god forklaring på hvordan ordets betydning har blitt til, så må de gjerne gi den til meg.

Programmet 20 spørsmål: Søskenbarn?: Et ord sammensatt av to. Et begrep/uttrykk. Dyreriket.

Finnes det flere slike ord? Ord som ikke enkelt forklares for utenforstående nybrukere av ordene... Sett med øyne til noen som kan språket godt nok til å undre seg over hvorfor ordet brukes slik det gjør, istedenfor slik den logisk sett burde vært brukt...

torsdag 25. september 2008

Instrumentnavn -- nåværende + historisk

Overskriften er en link til en side som har en del med det jeg skriver om nedenfor å gjøre.

Idet jeg starter å skrive på denne teksten, er jeg forholdsvis forvirret over bruken av instrumentnavn i forskjellige sammenhenger. Spesifikt er det althornet, tenorhornet og barytonen som forvirrer meg. Forskjellige navn på instrumentene brukes av forskjellige lands komponister/arrangører/instrumentmakere, og samtidig skal instrumentalistene (brukerne) ha oversikt over hvilke instrumenter de faktisk spiller, og om det stemmer med partituret. Jeg går ut fra at det ikke bare gjelder meg, så jeg skal her prøve å oppklare forvirringen, etter litt etterforskning rundt om i musikkens verden.

Litt historikk

Alle messingblåseinstrumenter har det til felles at de er en videreutvikling av signaltrompeten. Signaltrompeten besto av munnstykke og sjallstykke/klokke med et langt rør imellom. Man fant etterhvert ut at for å gjøre det mindre, kunne man bare bøye røret sammen i forskjellige retninger. Signaltrompeten var et naturtoneinstrument, men senere satte man ”løse” deler på røret, og sammen med ventiler, slider og klaffer kunne man nå spille på flere toner. Slik kom altså hornet til, og ved å forminske det og å bytte ut eventuelle klaffer med ventiler fikk man kornetten. Forstørring av hornet førte til vår tids tuba og baryton. Trompeten er en mer direkte overføring fra signaltrompeten, og hører ikke til i hornfamilien, som jeg skriver litt om nedenfor her. Det samme gjelder for trombonen (=stor trompet).

Hornfamilien
er patentert og videreutviklet i Frankrike av den belgiske instrumentmakeren Adolphe Sax. (Han utviklet også saksofonfamilen.) Disse hornene kalte han Saxhorn. Saxhornfamilien fikk navn etter stemmefordelingen av koroppsett: Sopran-, Alt-, Tenor-, Bariton- og Bassaxhorn, hvor forskjellene i hovedsak gikk på størrelsen, evt stemmingen på de enkelte instrumentene. Så starter moroa.

1
Tenorsaxhornet og baritonsaxhornet av den tiden han holdt på (1800++) var stemt i Bb. Av gamle illustrasjoner gjort av disse kan man se at tenorsaxhornet hadde en tynnere tube – eller mindre borring; sylindrisk tube, og en spissere vinkel ved klokken – enn baritonsaxhornet hadde. Baritonsaxhornet hadde konisk form; tuben utvidet seg etter hvert som den nærmet seg klokken. Disse forskjellene gjorde noe med tonen i instrumentene, slik at tenorsaxhornet fikk en lysere, tynnere tone enn baritonsaxhornet, som fikk en fullere, varmere, mykere tone.
2
Messingmakere av det 19. århundret begynte å lage hva de kalte ”Baritone Horns”, men som var mer koniske i design enn de tidligere ”Tenorsaxhorn”. (som herr Sax laget) Disse var det også mange variasjoner av design på.
3
Tenorsaxhorn og baritonsaxhorn er blitt videreutviklet og heter nå henholdsvis Baritone horn og Euphonium (på engelsk)...


Så nå har vi navnene (på eng:) Tenor Horn (Eb), Baritone Horn og Euphonium, og dette er forviklende... spesielt når vi i tillegg også har (norsk) baryton...
Her er en liten tabell (vist som bilde) som bør oppklare det hele:




Bildene i tabellen ble ikke helt naturtro i form, de er bare tatt med for å vise et design på henholdsvis tenorhorn og baryton. Althornet er ganske likt tenorhornet, bare i en noe mindre utførelse. I tillegg finnes maaaange andre utførelser også, så det er ikke rart man blir forvirret. Noen har kvartventil, og denne er plassert på forskjellige steder på forskjellige varianter av instrumentet. Sjalstykket (klokkestykket) er vendt i forskjellige retninger, og man har belagt instrumentene i forskjellige farger (oftest gull og sølv (evt kan det lages av platina; i det siste))

Instrumentnavnene som står i de 4 nederste linjene i tabellen ble jeg aldri sikker på. Det finnes oversettingsverktøy på nettet som kan oversette fra engelsk og til flere andre språk, men for meg virket de litt forvirrende. Det ene verktøyet oversetter for eksempel eng: Euphonium til spansk: ”bombardino”; men når oversettelsen snus, betyr bombardino eng: ”saxhorn” rett og slett. Det andre har ikke euphonium som glose i det engelske vokabularet i det hele tatt, og et tredje sendte meg inn i den spanske wikipedia; mot ordet bombardino: ”El Bombardino, tuba tenor o eufonio”, som i den norske wikipedia oversettes til ”Eufonium", som vi også kaller "baryton" - i følge tabellen.

Eng: Euphonium er baryton på norsk, og er stemt i Bb. (Vi kan også bruke "eufonium")

Eng: Baritone horn er tenorhorn på norsk, og er stemt i Bb.

Eng: Tenor horn er althorn på norsk, og er stemt i Eb.

Blant norske instumentnavn finnes ikke euphonium. Euphonium brukes i engelsktalende land, mens baryton er navnet vi bruker på det samme instrumentet både i Norge og i Tyskland. Hvis vi bruker navnet euphonium, mener vi baryton. Selv om vi ikke er klar over det.

Vi ser også av tabellen at Baritone horn og Euphonium ikke er like instrumenter. De heter på norsk henholdvis Tenorhorn og Baryton/Eufonium.

Akkurat som baritone horn og baryton ikke er det samme instrumentet.


Besetninger

I norsk musikkinstrumenttradisjon har man hentet inspirasjon fra to forskjellige land, der det ene landet tradisjonelt har brassband-, og det andre tradisjonelt har janitsjar-besetning.

Landene er StorBritannia (heretter kalt England) og Tyskland.

Korpsene i England er tradisjonelt brassband, og standardbesetningen i et moderne brassband er:
Kornett i Ess (Ess-kornett (soprankornett))
Kornetter i Bb (solo (4), repiano, andre (2), tredje (2))
Flygelhorn i Bb
Althorn i Ess (solo, første, andre)
Baryton (G-nøkkel Bb) (første, andre)
Tenortrombone (G-nøkkel Bb) (første, andre)
Basstrombone (F-nøkkel)
Eufonium (G-nøkkel Bb) (2)
Ess-tuba (2)
Bb-tuba (2)
Slagverk (2/3)

Korpsene i Tyskland er tradisjonelt janitsjarkorps, og standardbesetningen i et moderne janitsjarkorps er; blant messingblåseinstrumentene (i tillegg er jo også treblås og slagverk med):
(Pikkolotrompet)
trompet
kornett
(flygelhorn)
valthorn/walthorn
(althorn)
(tenorhorn)
trombone
(Basstrombone)
eufonium
tuba
Parentes markerer at de sjeldent forekommer i besetninger.

Jeg har merket av noen instrumenter med fet skrift fordi dette er instrumentnavn som det er mye forvirring rundt. Disse er lister hentet fra Wikipedia, som jo vedlikeholdes av hvermannsen, og dette bidrar også egentlig til forvirringen.

I brassbandet lister man blant annet opp det man kaller for baryton (som de da mener baritone horn med) og eufonium, noe som forvirringen tro henholdsvis er tenorhorn og baryton/eufonium – i den rekkefølgen – ifølge tabellen ovenfor. På samme måte lister man under janitsjar opp tenorhorn og eufonium, som ganske riktig heter tenorhorn og eufonium/baryton – i den rekkefølgen.

Nå skulle jo dette være greit, men jeg ser også at noen mener at de tyske barytonhornene har vært en mellomting mellom tenorhorn og baryton, og at man da har brukt navnet baryton på begge disse instrumentene. Jeg har ikke enda fått undersøkt at dette faktisk er sant, men er det det, er det IALLFALL ikke rart man er forvirret. Men også her ser jeg at forvirringen har rot i språket.

Tenorhornet har navnet baryton på fransk, og baritone horn på engelsk, og forøvrig er kjente komponister/arrangører/instrumentmakere representert ved blant andre disse språkene/landene. Dermed er nok korpsene velsignet med noter der stemmefordelingen har, på ett stykke – tysk partitur, og på et annet – engelsk, og på et tredje – amerikansk, og et fjerde – italiensk, i tillegg fransk og spansk, ...