Jeg har sendt en kortversjon av denne teksten til Norsk Språkråd. De var snille og svarte meg også :)
"Søskenbarn" vs "søskens barn"
Jeg er klar over at disse begrepene brukes forskjellig. "Alle" jeg er i kontakt med bruker "søskenbarn" om sine fettere og kusiner; sine foreldres søskens barn. Jeg har lært dette ordet i voksen alder (sent i ungdomstiden). Jeg har aldri brukt det, men jeg finner det vanskelig å begynne å bruke det, fordi det skurrer litt i ørene mine.
Mamma og pappa har søsken. Deres barn er mine fettere og kusiner. Den er grei.
Den generelle brukeren av "søskenbarn" vil at jeg skal kalle mine fettere og kusiner "mine søskenbarn", som et fellesbegrep. Det skurrer.
Slik mener jeg det logisk sett skulle være:
Jeg har to søsken (gutter, så vi er tre brødre). Deres barn blir mine nieser og nevøer, og logisk sett blir de mine "søskenbarn", fordi ordet i mine øyne beskriver at de er en generasjon under meg. Som mine søskens barn.
Hvorfor er det forskjell i generasjon når man bruker ett ord (søskenbarn) og når man bruker to ord og genetivs s (søskens barn)? Har "søskenbarn" en ukjent fortid? Jeg finner ingen forklaring noe sted om ordets opprinnelse. Har det bare alltid vært brukt om "sine foreldres søskens barn"...?
"Fille-tante/onkel"
Her er det visst også forskjell i bruk av ordet. For min del kan godt onkel og tante være gift med hverandre, og deres barn blir mine fettere og kusiner. Men jeg ser at tante og onkel skal beskrive blodsbånd, dvs at tante og onkel er søster og bror til enten mamma eller pappa. Tante er gift med mannen sin, og onkel er gift med kona si, på hver sin side. Noen bruker ordet filletante om kona til onkel, og filleonkel om mannen til tante. Vi har gjennomgående brukt "fille-" om søsknene til besteforeldrene våre. Altså om våre foreldres tanter og onkler. Jeg har ikke funnet noe om opprinnelsen til denne forstavelsen: "fille-" Bruken står det derimot mye om i fora på Internett.
Her er svaret jeg fikk fra Norsk Språkråd:
”Søskenbarn” er ikke i bruk bare på Vestlandet, men også for eksempel nordpå og i alle fall på det indre Østlandet. Hedmarkingen Alf Prøysen skrev som kjent ”Alle har et syskenbarn på Gjøvik”. Ordet fantes alt i gammelnorsk (norrønt), der ”systkina-bǫrn” betydde det samme som i dag, nemlig ’barn til brødre og søstre’. Og det er ikke noe mystisk i dette.
Hvis en slipper taket i jeg-perspektivet (”mine søskens ...”) og inntar et tredjepersonsperspektiv (flere søskens ...), ser en lettere det logiske i at barn av søsken er søskenbarn (det er foreldrene som er søsken).
På denne nettsiden kan du finne mange slektsord. Der står også dette om ordet søskenbarn:
Merknad: Eg har fått nokre spørsmål om "syskenbarn" - som etter bokstaven skulle tyde "barn av bror eller syster". Det gjer det også, men ikkje med "eg" som utgangspunkt. Utgangspunktet er det sams opphavet: Du og eit syskenbarn er barn av eit par sysken. Likeins er det med "tremenning", som er det tredje leddet frå det sams opphavet; firmenning det fjerde, osv. I dag seier vi at "vi er syskenborn" og "vi er tremenningar", og også "han er syskenbarnet mitt" og "ho er tremenningen min". Opphavet tyder vel på at berre det første ("vi er ...") var gjengs bruk i tidlegare tider.
I svaret over ble det lenket til en side der det står om multibruk av "fille-" - uttrykket
| filleonkel | (mann til farsyster eller morsyster; eller: onkel til far eller mor; | eller: fetter til mor eller far) | [husband to father's or mother's sister; or: uncle to father or mother; | or: male cousin to father or mother; lit.: rag uncle] |
|---|---|---|---|---|
| filletante | (kone til farbror eller forbror; eller: tante til far eller mor; | eller: kusine til mor eller far) | [lit.: rag aunt; see "filleonkel"] |
Så jeg har gjettet ganske riktig.
Så her kommer kanskje noe smart om funnet mitt : :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar